45 år i tjeneste- under Guds nåde

Sigmund Danielsen har sin siste arbeidsdag i region øst, det må jo garantert være en del løse tråder på en slik dag, etter 45 år i jobb tenker jeg. Likevel har han tid og ro til en prat med meg om hvordan dette arbeidslivet har vært.

Arbeidslivet

Det startet i 1971 med et år på bibelskolen i staffeldtsgate. Selv om Sigmund egentlig var utdanna rørlegger, så varte rørleggerkarrieren hans i Block Wathne bare i noen uker før han starta på en ny karrierevei som varte ut arbeidslivet. Etter bibelskolen jobba han et år i Arendal indremisjonkrets, så til sammen ti år i østre og vestre Østfold krets av indremisjon, etterfulgt av åtte nye år som kretssekretær på Romerike. Deretter ble han ansatt på bibelskolen i Staffeldtsgate som landssekretær, og jobba med promotering av skolen og litt undervisning. I 2001 ble han ansatt i Normisjon region Øst. Her har han jobba frem til i dag. Og har i løpet av de siste 16-årene utvikla kurset «Ta vare på deg selv – og andre», og vært med å starte samtalesenteret ”Fermate” og sjelesorgstudiet på Diakonova. Dessuten vært redaktør for boka ”Nærhet”.

 Etter 45 år i arbeidslivet, hva er det du føler står igjen?

Det må være nåden, og kraften i evangeliet. Det er virkelig tydelig for meg etter så mange år, at i meg selv, for egen motor så hadde jeg ikke holdt ut lenge. Det kjennes som at det er et liv og en tjeneste av, og under Guds nåde jeg har fått stå i”. Han forteller meg om Berit, kona som han har vært sammen med siden hennes 16-års dag, om hvor utrolig viktig hennes støtte og forståelse, og delte engasjement for oppdraget har vært. ”Det hadde vært svært vanskelig for meg å utøve min tjeneste om jeg ikke hadde hatt den oppbackingen fra henne”. 

Gründer?

Det høres ut som om du har fått være med på veldig mye nytt og spennende, er du en gründer? Sigmund vil nok ikke helt kalle seg det, men benekter ikke at han har fått gå inn i veldig mange stillinger der veien ikke har vært trukket opp for han, noe Sigmund tydelig er både takknemlig og ydmyk for å ha fått være en del av. 

Fremover da, hva er planen for pensjonisttilværelsen?

”Kona mi sier at ho har hatt elleve gode grunner til å pensjonere seg – og det vil jeg henge meg på. Vi har elleve flotte barnebarn og jeg gleder meg til å kunne bruke enda mer tid med de. Jeg kommer også til å fortsette å ha noen samtaler i regi av fermate. Så det blir nok greit med ting å gjøre”

Har du et råd å gi til ”oss unge” som er frivillige eller ansatte i misjonen?

Råd vet jeg ikke – men å dele en erfaring kan jeg. ”For oss som står i arbeid av denne typen er det er viktig å ramme seg inn med mye godhet i form av gode og trygge personer. De kan være et vern og en trygg havn når det stormer i livet. Finn personer som gjør deg godt, og plei kontakten med de”.

Sigmund har gjennom sitt arbeidsliv fått sette gode spor i livet til mange mennesker. Og heldigvis er dette ikke punktum for tjenesten, men heller et nytt kapittel som startes. Det blir spennende å følge videre.