Vi får mer enn vi gir

«Gled en som gruer seg til jul,» oppfordrer Kirkens Bymisjon i disse førjulstider. Vi i Region Øst ville sette fokus på dette, hva kan vi gjøre for å gi andre en god juleopplevelse?

 

Vi fant fram til to damer på Bjørkelangen som lager jul for andre. Karin Bekkelund (81) og Inger Marie Holmedahl (79) har i flere år gjort en innsats for å gi andre en god julaften-feiring.

Begge er enige om at de får mer igjen for det enn de gir. Det er en gave!

 

Juleaften 2014: Julematen er servert, og Knut Erik Thøgersen (t.v.), Inger Marie Holmedahl og Dagfinn Stene gleder seg til måltidet. (Gjengitt med velvillig tillatelse fra Indre Akershus Blad)

Begge valgte å bli med på julefeiring i LHL-bygget som kommunens Frivillighetssentral arrangerte. Det var mye praktisk tilrettelegging, pynting, henting, kjøkkentjeneste og fellesskap med dem som ønsket en slik julefeiring. Kommunen og bankene betalte for maten, for presanger og det hele.

– Men det ble etter hvert litt slitsomt, sier Karin, og mye bilkjøring på dårlig føre og smale veier.

Etter å ha vært med der noen år, ble derfor de to damene enig om å feire jul på en av avdelingene på Bjørkelangen sykehjem. Der var Karin pårørende til en av beboerne.

 

Karin synes det er greit å ikke være den som går «på rundgang» til barn og svigerbarn på julaften.

– Vi møtes første juledag alle sammen, fire generasjoner.

Inger Marie er alene, men er alltid velkommen til søsken og familie, om hun ønsker det, men synes dette er en mye mer meningsfull måte å feire julaften på.

– Jeg synes det er godt med litt avstand til overfloden og gavehaugene, smiler hun.

 

– Etter at vi har spist middag sammen, leser vi juleevangeliet. Vi sitter på stua med gitaren og synger julesanger, mens vi drikker kaffe og spiser kaker, forteller Inger Marie.

Karin understreker at pasientene er så takknemlige. Det varierer jo hvor mange som er med. De friskeste er gjerne på permisjon hos familien, de dårligste er sengeliggende.

– I fjor var det seks pasienter rundt bordet, i tillegg til noen av betjeningen og oss to.

Rundt bordet kommer gjerne praten i gang også blant dem som til vanlig ikke sier så mye. Inger Marie forteller om en 90-åring som begynte å fortelle om gamle minner. Hun hadde ei tante i Oslo, som var jordmor og som hadde gitt henne ei dokke, som hun ble veldig glad i…

– Når sånt kommer fram, kjenner vi på at vi kanskje har betydd en liten forskjell, dette er noen av de fineste julekveldene jeg har hatt.

 

Tekst og hovedbilde: Terje Holmedahl

terje.holmedahl@normisjon.no