Intervju med Marie Norbakken

Marie Norbakken (19) kommer fra Sørumsand, og fullfører denne våren videregående på Lillestrøm. Acta har hele livet betydd veldig mye for henne og vi har fått et lite tilbakeblikk på alt hun har vært med på.  

Kan du fortelle oss tre ting om deg?
Jeg går siste året med studiespesialisering ved Lillestrøm videregående skole. I februar i år kjøpte jeg meg en ambulanse som jeg, med hjelp fra familien, holder på å bygge om til en camper! Jeg er en veldig rastløs person, og har som regel alt for mange jern i ilden på en gang, og trives egentlig ganske godt med det!

Hva har Acta betydd for deg?
Acta har hele livet betydd veldig mye for meg og har virkelig på mange områder vært med på å forme meg til den jeg er i dag. Jeg har hver sommer siden jeg ble født tilbrakt en uke på sommer i sør på Bibelskolen i Grimstad. Dette har vært en arena for meg hvor jeg har hatt anledning til å bli kjent med nye mennesker, få venner fra hele Norge og ikke minst få et ekstremt bra åndelig input som jeg har kunnet leve lenge på og tatt med meg videre i livet.

Da jeg som 5 åring startet å være på leir på Fossheim var alt nytt og skummelt, men allerede som 6.klassing fikk jeg være leder for første gang på leir, og tallet på antall leirer både som deltaker og som leder har for lengst blitt glemt. Fossheim har helt klart vært et av de viktigste stedene for meg når det kommer til mitt liv som kristen. Jeg har fått meg venner for livet, har opplevd ledere som alltid har vært tilstede og som jeg i dag anser som venner og ikke minst jeg har blitt utfordret på så utrolig mange områder. Det å bli møtt med «Marie, du har ikke lyst til å ha ansvar for det da?», etterfulgt av et helt nytt ansvarsområde jeg aldri før har hatt på leir, har virkelig vært med på å forme meg til den jeg er, og også kanskje det faktum at jeg gjerne kan teste ut nye ting og fort ta på meg oppgaver jeg egentlig ikke 100% kjenner innholdet til. Acta har i flere år også hatt et Acta-team, som skulle være et team på 3-4 unge som skulle ha mye ansvar for det åndelige på alle Amigos-leirene (barn fra 2.kl-4.kl) i et helt år. Da jeg ble spurt om å være med på dette var svaret enkelt. Jeg likte leir, jeg likte utfordringer, og med en venteliste for ledere på min alder passet det helt perfekt at jeg ble med i et team hvor jeg ble «sikret» plass som leder på alle leirene et år fram i tid! Gjennom dette teamet ble jeg satt i ulike situasjoner som både var lærerike og utfordrende. Dette var noe jeg egentlig aldri hadde gjort eller tatt meg tid til å gjøre, og det å få gjøre det sammen med noen andre man følte seg trygge på, bidro virkelig til å gjøre meg mer kjent med meg selv og med Gud.

Parallelt med leirene på Fossheim ble jeg med som korist i Sørumsand barnegospel, og også her ble jeg tidlig utfordret til å ta på meg nye oppgaver som etter hvert resulterte i at jeg de siste 8 årene har vært dirigent for koret. For meg har det å kunne gi av seg selv til barn, og bli møtt med klemmer, smil, humor og alvor tilbake, vært med på å synliggjøre viktigheten av Acta sitt arbeid, men også hvor privilegert jeg har fått være som har fått se dette levende fellesskapet på nært hold.

I 2017 ble jeg utfordret til å ta på meg ansvaret som styreleder i ungdomsklubben FUF på Frogner i Sørum. Dette var en oppgave jeg aldri hadde hatt tidligere, og fra å jobbe med barn skulle jeg nå ha ansvaret for ungdom på min egen alder og de som var eldre enn meg! Skummelt men spennende 🙂 I dag sitter jeg fortsatt som leder i klubben, og gjennom arbeidet i FUF har jeg også fått se og utvidet synet på hva Acta driver med i et større perspektiv. Jeg har ikke bare fått jobbe med barna, men også de «unge», og sett viktigheten av arbeidet vi driver selv om oppmøtet noen ganger har vært så dårlig at man får lyst til å gi opp i arbeidet man gjør.

Jeg vet ikke om det er så mye av de ulike tingene Acta har arrangert som jeg ikke har blitt med på. I 2018 ble jeg med på Loved ledertreningskurs, der vi blant annet var på Alpha Leadership Conference i Royal Albert Hall. Denne konferansen var uten tvil noe jeg aldri ville vært foruten. Det å samles i Royal Albert Hall sammen med mange andre kristne, i tillegg til å få reise på tur med lederne jeg har hatt på leir helt fra jeg var liten, betydde veldig mye for meg. Jeg opplevde et fellesskap på tvers av land som jeg aldri har opplevd tidligere – det var fint! Gjennom ledertreningskurset fikk jeg også en medvandrer, noe som var skikkelig fint. Jeg er veldig glad i å snakke med folk, både om stort og smått, noe jeg fikk anledning til gjennom dette.

Høsten 2019 ble jeg med i Acta sitt misjonsteam, hvor vi sammen i påska 2020 skulle reise til Nepal for å hjelpe til på et av Normisjon sine arbeid på ABBS der. Men som alle er kjent med, så ble denne turen avlyst på grunn av Korona-pandemien. Allikevel så sitter vi igjen med inputet fra alle samlingene vi har hatt, de felles dugnadene vi har drevet og undervisningen vi har fått. Jeg har også vært så heldig å få sitte i Actastyret region øst dette året, noe som har vært veldig lærerikt. Jeg har fått være med på å styre og snakke om alt det ulike arbeidet Acta driver og se det jeg er og har vært en del av noe større.

Acta har hatt og har en stor plass i livet mitt, og gjennom Acta sitt arbeid har jeg vokst både personlig og åndelig. Jeg har fått sett bredden av hva Acta og Normisjon jobber med og for, jeg har blitt utfordret på så mange ulike felt både i og utenfor komfortsonen, og jeg har blitt møtt med smil og forventning.

Hvorfor ville du være krussepresident og hva sitter du igjen med av inntrykk og opplevelser etter krussetiden din?
Planen var egentlig aldri å bli noe mer enn medlem i Krussen, nettopp fordi jeg hadde så mange andre verv i tillegg til skole. Men da styret for Oslo og Akershus skulle bli valgt, var det som om jeg bare ble dratt opp på scenen til tross for at jeg og mamma hadde snakka om at dette hadde jeg ikke tid til. Det var derfor med skrekkblandet fryd at jeg kom hjem den kvelden for å fortelle at jeg hadde blitt med i styret i Oslo og Akershus, noe som senere resulterte i at jeg ble president. Grunnen til at jeg ble president var nok fordi det var det styrevervet jeg følte at jeg passet til, og det var som president at jeg følte jeg hadde noe å bidra med. Med mye ledererfaring fra tidligere og et ønske om å bety en forskjell for andre med russ og vise hvordan man kan rette fokuset sitt på noe annet enn bare alkohol og festing i russetida, var nok det som virkelig fikk meg til å ville være krussepresident.

Etter krussetida så sitter jeg igjen med en enorm takknemlighet for alt jeg har fått være en del av. Jeg har fått et større innblikk i det utrolig viktige arbeidet som Krussen driver og fått mange venner for livet. Som en konsekvens av Koronakrisen ble russetida som kjent en god del amputert, og krussetreffet i Kragerø, som jeg virkelig hadde sett fram til, ble avlyst. Til tross for dette så har alle landets styrer vært utrolig kreative og håndtert situasjonen på strak arm.

Hva skal du gjøre framover nå?

I sommer så skal jeg jobbe litt, før jeg og familien skal reise en uke på Bibelcamp på Bibelskolen i Grimstad. Jeg tror virkelig at dette kommer til å bli et fint alternativ til sommer i sør, og ser virkelig fram til en uke der! Som nevnt, så kjøpte jeg meg i februar en ambulanse som nå er under ombygging på gårdsplassen hjemme. Planen er at jeg i denne skal kjøre Norge på langs i sommer for å besøke venner, oppleve landet og ha med meg venner på ulike etapper av turen. Til høsten skal jeg begynne på idrettslinja på Bibelskolen i Grimstad! BiG har alltid betydd mye for meg, og det å endelig skulle få kunne gå der selv gleder jeg meg veldig til!

Hva tenker du er viktig for Acta framover?
Jeg tenker at det framover nå for Acta er viktig å få i gang leirene igjen! Jeg vet hvor utrolig mye det betyr for barn å få reise på leir, og viktigheten av det arbeidet som legges ned i hver leir. Det er viktig å jobbe for å få opp deltakertallet på alle leirstedene. Acta trenger også all støtten de kan få, og da også spesielt ved faste givertjenester som kan gi familier som ikke har råd til å sende barna sine på leir og kristne arrangementer, muligheten til dette. Jeg tenker også at det er viktig at lokallagene bidrar med tanker, ønsker, forslag og tilbakemelding til Actastyret og Regionstyret på hva som kan arrangeres og hva det er ønskelig at skal arrangeres av arrangementer. På den måten vil man kunne tilby etter etterspørsel og kanskje nå ut til enda flere! Med meg, som med så utrolig mange andre mennesker, har Acta betydd veldig mye for den personen jeg er i dag. Alle møter med mennesker, samtaler, klemmer, undervisning og utfordring har hjulpet meg med å vokse både med meg selv, men også sammen med Gud! Jeg gleder meg veldig til å se hva som utrettes i framtiden og alle andre nye spennende prosjekter som settes i gang!