India

Hvor mye kan du om samarbeidslandene til Normisjon? Vet du hvilke de er? Eller hva Normisjon har jobbet med der? Vi har ønsket å gjøre et dypdykk i Normisjonshistorien i de ulike landene og hvordan arbeidet har vært. Over tid framover vil vi publisere ett og ett av våre samarbeidsland, og først ut er India!

India er det landet som har størst antall folkeslag som ikke har hørt evangeliet. Normisjons historie i India handler i stor grad om den nasjonale kirken Northern Evangelical Lutheran Church (NELC). Denne kirken har om lag hundre tusen medlemmer og flere hundre menigheter, og den er hovedsakelig en frukt av norsk, dansk og amerikansk misjon. I dag drives det utstrakt disippel- og ledertrening i de lokale kirkene og evangeliseringsvirksomhet blant folkeslag som ennå ikke har hørt. 

Men la oss begynne der det hele startet. Pionerene Skrefsrud og Børresen begynte arbeid blant santalene i Santalistan (nå Santal Parganas) i 1867. Skrefsrud reiste rundt fra landsby til landsby for å lære deres kultur, språk og folkemusikk. Da Skrefsrud en gang ble spurt av kong Christian 9 om det var sant at han kunne tale 42 språk, svarte han at det ikke kom an på hvor mange språk man kunne, men hva man sa på dem. I Santal Parganas var det i 1880 rundt 3000 døpte, og avgjørelser i kirken skjedde på eldstemøter etter lokale mønster. NELC ble en nasjonal selvstendig kirke i 1950. 

I 1947 var tallet på aktive misjonærer til Santal Parganas fra Norsk, Dansk og Amerikansk santalmisjon 104. Men det ble etter hvert krevende å få visum og tallet ble raskt mye lavere. På 1960- og 70-tallet var de misjonærene som fikk visumet sitt fornyet stort sett knyttet til helse- og bistandsarbeid. Oddvar og Britt-Helen Holmedahl ble innvilget visum under tittelen “arbeidere i NELC” og jobbet for kirken på en bibel- og jordbruksskole Kearabani. Etter at de dro hjem i 1997 har ikke Normisjon hatt faste utsendinger til india.

Da Skrefsrud og Børresen etablerte seg i et område kalt Benagaria, fikk de store landområder gratis. Misjonærene som etter hvert kom ut, så fort store utfordringer innen helse og utdanning, og begynte å bygge store institusjoner innen disse. De har bygget et trykkeri, et førtitalls skoler hvorav fem er på High School-nivå, fire sykehus, én sykepleierskole, flere helseklinikker, to spedalskhetkolonier, et teologisk college, fem bibelskoler, en blindeskole og en teplantasje, som var kirkens viktigste inntektskilde. I 1970, da eiendommene og institusjonene skulle overdras rettslig fra misjonen til kirken, ble det konflikt. Santalene var heftig mot at de andre folkeslagene som etter hvert hadde blitt medlemmer av kirken, skulle få del i eiendommen. Striden resulterte i at om lag 7000 santaler meldte seg ut av NELC og dannet sin egen uoffisielle kirke, som siden er blitt kjent som “dolen”. Det ble en endeløs rettsak mellom NELC og dolen som har pågått helt fram til i dag. Dette har skapt mye vondt mellom kristne santaler.

Konflikten fikk gradvis mindre fokus, og på 1980- og 90-tallet vokste kirken sterkt igjen. Radiomisjon var i vinden og Den Norske Santalmisjon oppmuntret NELC til å starte en santalradio. 5. oktober 1980 sendte Radio Dumka sitt første santalprogram, og siden har de sendt daglige programmer. Gjennom den har flere millioner santaler fått høre evangeliet på sitt eget morsmål. Noe av nøkkelen til suksessen er at Radio Dumka har fulgt opp sine lyttere tett ved å sende oppfølgingsteam til landsbyer som ønsket å høre mer. Radiokanalen har blitt NELCs viktigste misjonsaktør, blant santaler i Nordøst-India, Bangladesh og Nepal. Radiosendingene distribueres i dag for avspilling på mobiltelefoner.

I 1996 oppstod det en blodig konflikt mellom santalene og boro-stammen i Assam, og etter at myndigheter i India grep inn og sluttet voldsbølgene, var tusener blitt hjemløse. Flyktningene strømmet inn på misjonsstasjonene, for der følte de seg trygge. Etter hvert opprettet myndighetene flyktningleirer som huset rundt 400 000, for det meste santaler. Helt fram til 2003 støttet Normisjon arbeid med midlertidige skoler for tusenvis av barn i leirene. Da hadde konflikten roet seg og folk ville hjem til eget land for å bygge på nytt. Dette fikk Normisjon Norad-midler til, og dette arbeidet drives fortsatt i dag. Den største betydningen har kanskje vært at prosjektet har virket fredsbyggende. 

Steinindustrien i India har skutt fart og det samme har utnyttelsen av sårbar arbeidskraft. Steinarbeiderne lever og arbeider under svært vanskelige forhold og har ingen fagforening. Her forekommer blant annet grov utnyttelse av kvinner. Gjennom våre samarbeidspartnere LWSIT, ESAF og MCH jobber vi for å bedre «steinknusernes» rettigheter og gi dem bedre utsikter til en god og trygg fremtid. Dette gjør vi gjennom å organisere folk, bistå med alternative arbeidsplasser/ annen yrkesopplæring og helsearbeid.

Normisjon vedtok i 2012 å fortsatt prioritere Sør-Asia og siden da har Asiabasen fått stor betydning for arbeidet i India. Den ble opprettet i 2013 med formål om å bygge kapasitet og kompetanse innen samarbeidspartnerere i regionen. Gjennom denne har Normisjon siden 2015 arrangert konferanser som har brakt partnere sammen til “Retreat and Reflection”. Dette har blitt en svært viktig plattform der nye ideer og tettere samarbeid blir drøftet. Normisjon blir gjennom denne basen nå invitert til å bidra i andre kirker og organisasjoner på nasjonalt plan.

NELC tilbyr kvalitetsutdanning på tre barne- og ungdomsskoler for å bidra til at flere unge, særlig fra minoritetsgrupper, får god utdanning. Disse skolene har over 1500 elever til sammen. Av andre skoler startet Lahanti Yrkesopplæringssenter (LIMS) i 2014. Her kan studentene velge mellom fag innen håndverk og design, media og IT, og forretningsutvikling. LIMS prioriterer jenter, minoritetsungdom og underprivilegerte grupper, og drives av Evangelical Social Action Forum (ESAF). I 2018 fikk ESAF en avtale med IKEA om å produsere tepper og matter. Disse rullet ut i varehusene rundt omkring i verden i 2019.

Normisjon planlegger å fortsette samarbeidet med sine hovedpartnere i India og jobber videre med prosjektene i landet. Asiabasen jobber nå i disse dager frem en ny strategi for 2021-2023. Selv om teamet i Asiabasen stort sett har vært basert i Dhaka, Bangladesh, er Asiabasen strategisk plassert for å jobbe inn mot partnere også i India. India er et strategisk viktig område for Normisjon og gjennom sterke partnere ønsker vi å søke om støtte til nye prosjekt i disse områdene – etter behov ute når den tid kommer.

Kilder: Normisjonsboken “Misjon i bevegelse”, www.normisjon.no og Internasjonal avdeling. Hvis du ønsker å lese mer om historien i India og Normisjons arbeid anbefaler vi boken og Normisjons nettsider.